TISA og TTIP er en videreutvikling av WTO-avtalen i enkelte land, etter at WTOs Doha-forhandlinger har stått i stampe siden 2001. Avtalene er hemmelige, med begrenset innsyn selv for nasjonale toppolitikere. Praksisen med å inngå slike avtaler innskrenker mulighetene til politisk styring av landet.
Avtalene inkluderer alle forretnings- og tjenesteområder som ikke spesifikt er unntatt i avtaletekstene – også fremtidige nye varer og tjenester. Folk flest vet ikke hva avtalene er, hva de kan tenkes å gå ut på eller hva følgene kan være for Norge. Ikke en gang stortingspolitikerne vet hva avtalen i sin helhet går ut på. TTIP (handels- og investeringsavtale) er vi med på om vi vil eller ikke, den følger av EØS-avtalen.
Den foreslåtte avtalen om internasjonal handel med tjenester – TISA – trenger inn i forhold som tradisjonelt har vært ansett som innenrikspolitikk: helse- og sosialtjenestene, utdanningsvesenet og kulturpolitikken.
Interpellanten mener at avtalene tar i fra oss det politiske handlingsrommet vi trenger for å kutte klimagassutslippene våre i så stort monn som trengs.
Interpellanten foreslår at Kristiansand skal være kommune fri for både TISA og TTIP.